Dette reisebrevet går først og fremst til venner og familie. Til dere som er litt fjernere kjente: Anne, Helen og Koster (dachs 13 år) la 26. juli ut på en tre måneders sykkeltur med Nice som mål. Vi skal være tilbake på jobb 2. november.
Takket være bonuspoengene som Annes bror Lars opparbeider gjennom alle sine arbeidsdøgn på hotell ble det luksus på bryggekanten i Arendal for oss – med oppgradering til suite med sjøutsikt og egen hundesofa på Tyholmen Hotel.
Annes høyre legg ser ut som en tømmerstokk etter å ha tråkket i et jordvepsebol. Heldigvis bare en som stakk, men effekten var dramatisk. Legevakta her i Arendal tok infeksjonsprøve og mente at det ikke var farlig – bare en lokal allergisk reaksjon. Vi glemte å spørre hva de ville gjort hvis det var leggen til Tor Hushovd som så sånn ut…
Etappe fem til Lillesand blir derfor tilbakelagt i Helens venn og kollega Synnøves bil. Etter besøk hos henne hadde vi uansett planlagt et par dagers hvile på Åkerøya hos Ellen, så det er ikke sikkert uhellet forsinker oss noe særlig.
Ellers har turen startet over all forventning. Selv om vi ikke ville innrømme det for hverandre var vi nok begge litt nervøse for hvordan formen egentlig var – både for folk og dyr – seks år etter forrige store ferd.
Men vi tilbakela de første fire etappene på tilsammen 200 km helt etter planen og i fin stil. Så vi var i grunnen ganske stolte av oss selv – inntil vi møtte en familie fra Kragerø med sju barn – og mor gravid i sjuende måned. De hadde med tre telt! Og fars sykkeltralle veide 100 kilo. Vi trodde jo først at det var Smiths Venner, men fire av barna hadde de bare lånt. Snakk om pågangsmot.
Været har jo som alle i Norge vet vært like svett som forrige gang vi la ut. Mesteparten av bagasjen har vi ikke behøvd å pakke ut i det hele tatt, så vi vet ennå ikke om det er noe viktig som mangler… Selv sent på kvelden trengs det jo ikke noe annet enn shorts og singlet foreløpig.
Rutevalg har vært lett – Norge er i ferd med å bli et sivilisert sykkelland. Nasjonal Rute nr. 1 har vi kunnet følge praktisk talt fra døra hjemme på Høiden. Den er en del av den sammenhengende ruta Nordsjøen rundt som vi skal følge videre nedover danskekysten og over til Tyskland. Mye ferietrafikk på deler av strekningen, og på mer avsidesliggende strekk er det alltids fare for lokale burnere (for de uinnvidde: ungdommer som synes det er morsomt å svi av gummien på bildekkene sine). Men også positive overraskelser i form av nye sykkelstier med superdekke som gir spesielt liten rullemotstand (det betyr mye når man må dytte en tungt lastet sykkel opp bratte bakker).
Postkortvakre sørlandsperler på rekke og rad. De pietetsfullt restaurerte i klart flertall. Det er langt mellom nedfallsbrukene nå – selv langs småveiene over de indre heiene, der havet virker langt borte. Men et og annet seriøst forsøk på norsk rekord i vridde portstoper og utskårne brønnhatter har vi selvsagt sett. Dette er jo kjerrehjul-land også. Når man tidligere bare har opplevd sørlandskysten som lett forvekslede enkeltsteder er det spennende å få med seg sammenhengen – og ulikhetene – mellom byene.
I Stavern var det utdrikningslag for halve Oslo Vest. I Kragerø-skjærgården svinekjører taxibåter mellom skvalpeskjæra mens helikoptrene med weekendgjester fra Lyngør legger et eget søndagslydspor over kyststripa… Tvedestrand ligger så langt og trangt inne i en fjord at Trangviksposten virker som et naturlig konsept for en lokalavis. Risør er sukkerblondeidyllen, mens Arendal er en ordentlig by, med bydeler og rusmisbrukere og kaffebarer. Innsyklingen går langs den gamle hovedveien, der husene må ha vært grisebillige før veitraseen ble lagt om. Nå er det blitt Vålerenga-idyll i sjøkanten, og de som har bitt seg fast her er blitt en slags lottomillionærer.
Etter tips fra lokalkjente fant vi det beste tapasmåltidet vi har spist i Norge på Langbrygga – servert av en knallsøt mørkhudet homse med perfekte bløde konsonanter, som vi straks gjenkjente fra en reportasje i Blikk, der han sto fram med sine planer om å arrangere Arendals første homodager.
Helen, Anne og Koster