Statistikk: Oslo – Napoli 29. juli –-28. oktober 2002
Vi syklet 3330 kilometer på 3 måneder. Vi hadde 67 sykkeldager og 23 hviledager/værfaste dager. Etappene varierte mellom 30 og 80 km, Gjennomsnittet vi tok sikte på var 50 km (vi endte på 49). Innimellom la vi inn hviledager hvor vi ikke syklet – først og fremst for avvekslingens skyld.
Fra Napoli tok vi båt til Sicilia, og 4 ukers sykkelpause.
Spørsmål og svar om å dra på langtur med sykkel:
Må man være i veldig god form?
Vi hadde ikke trent spesielt for turen. Ingen av oss driver med noen organisert form for trim til daglig. Vi går på ski om vinteren, og sykler til jobben om sommeren (men vi bor og jobber i sentrum, så det er ingen sportsprestasjon).
Hvordan ordnet dere overnatting?
Vi satset på å finne noe der vi kom, og bestilte ikke på forhånd. Det gir frihet til å justere dagsetappene etter vær og dagsform. Men det betyr samtidig at man ikke kan legge opp til alt for lange etapper. Vi passet alltid på å begynne å se etter overnattingssted i god tid før det ble mørkt. Selv om det i de aller fleste tilfeller gikk greit, hendte det et par -tre ganger at vi måtte sykle et par mil ekstra for å finne tak over hodet.
Vi bodde for det meste på 2- eller 3-stjerners hoteller, og noen ganger på rom til leie hos private. Prisene for et dobbeltrom varierte fra 40 til 150 euro per natt (de fleste lå rundt 60-70).
I høysesongen, eller hvis man har veldig stramt budsjett, kan det sikkert være lurt å bestille rom ihvertfall en dag i forveien.
Var reiseruta planlagt i detalj?
Hovedetappene var planlagt, og vi hadde kjøpt inn og studert kart for alle områdene vi skulle sykle gjennom (kartene klippet vi opp i passende biter og postet dem til oss selv Poste Restante, så vi skulle slippe å s starte med en alt for tung bunke).
Dagsetappene planla vi underveis. Vi gikk på lokale turistkontorerer og i bokhandler for å få tak i mest mulig detaljerte lokalkart, for å kunne finne alternative, lite trafikkerte veier. Vi brukte mye tid på å studere kart, men dette betalte seg ved at vi ofte fant helt bilfrie strekninger f.eks. på stier gjennom naturreservater, langs diker og elver osv.
Hva slags kart hadde dere?
I Sverige fulgte vi Bolusleden og Sverigeleden – skiltede langdistanseruter for syklister som man kan få kjøpt egne kart og bekskrivelser av.
For Danmark og Tyskland hadde vi de nasjonale sykkelforbundenes kart i 1:150.000. Her er det tegnet inn anbefalte ruter for syklister, og kartene er glimrende!
I Italia måtte vi nøye oss med bilkart i 1:200.000. Touring Club Italianos kart er de beste, men de er slett ikke gode nok. For strekningen Brenner-passet til Mantova har det italienske syklistforbundet laget et nyttig ruteforslag med kartskisser. Vi hadde også stor glede av tre tyske sykkelhåndbøker: Toscana Radatlas, Nord- und Mittel-Italien per Rad, samt Sizilien per Rad.
Hva slags sykler brukte dere?
Nye hybridsykler til ca 7000 kr, med temping både i gaffelen og setepinnen (det gjør sykkelen tyngre, men er uvurdelig på steinete stier, humpede brolegging mm). Store hjul (28 tommer) og ikke for grove dekk sikrer at sykkelen triller lett på asfalt (der man jo tilbringer det meste av tiden).
Syklene var ellers utstyrt med lykt foran og bak, flaskeholder, ringeklokke, handlebars (for å kunne skifte grep når du blir sliten i hendene), speil (viktig for å kunne holde kontakt med hverandre på sterkt trafikkerte veier) og sykkelcomputer (for å finne veien er det ofte helt nødvendig å vite hvor langt man har syklet siden forrige veikryss).
Hva med reparasjoner?
Å finne sykkelreparatør var aldri vanskelig. Vi hadde ett teknisk problem som forfulgte oss på hele turen, og det var bakhjulet på den ene sykkelen, der eikene stadig røyk. Etter 2000 kilometer skiftet vi ut hele hjulet, men problemet dukket opp igjen etter ca 1000 km med nytt hjul, så vi antar at det skyldtes vekten av bikkja, som stadig flyttet seg fra side til side. På den andre sykkelen røyk den første eika ikke før på turens aller siste etappe.
Ellers slet vi ut ett sett med dekk og bremseklosser hver, og hadde to punkteringer. Etter 2000 km leverte vi begge syklene inn til totaloverhaling på et tillitvekkende sykkelverksted, der de bl a skiftet styrelager.
Hvor mye bagasje hadde dere?
4 sykkelbager (2 frontrollere på den ene sykkelen og 2 backrollere på den andre) samt en dagstursekk og hver vår frontveske med kartlomme – alt fra Ortlieb (kjempegode, helt vanntette bager med praktisk lukke- og festemekaniskme). I disse fikk vi plass til 1 sett pentøy , 1 sett fritidstøy, fleecedress, regntøy og badetøy, samt undertøy, toilettsaker, reiseapotek og nødvendig verktøy. For å kunne kommunisere via e-post underveis hadde vi med en Pocket PC og et sammenleggbart tastatur, samt to mobiltelefoner (viktig for å kunne holde kontakten seg imellom hvis man blir nødt til å skille lag).
Kosters bagasje besto av et fleecepledd til å sove på , en boks med potesalve, mat- og vannskåler, samt en bærebag (beregnet på flyturen hjem, men praktisk også som oppsamlingssted for smått og stort underveis. Bagen bodde i en av de to åpne ståltrådkurvene som var montert under den spesialsveisede hundekassen i aluminium. I den andre trådkurven hadde vi picnic-utstyr og dagens lunsj.
Vi satset kun på syntetiske stoffer, som vi supplerte med ull da vi kom til alpene. Bomull er tungt, og tar veldig lang tid å tørke. En annen viktig erfaring er at undertøy bør være svart. Det ser mest diskret ut når man blir nødt til å stå i veikanten og skifte.
Hva slags klær syklet dere i?
Sykkelshorts med padding i skrittet, og sømløse truser (fra Løplabbet) under. Sportstopp i syntetisk stoff (hel trøye el bh, avhengig av temperaturen. Når det ble kjølig trakk vi på oss sykkelleggings (evt fleecebukse over når det var skikkelig kaldt) . Ofte brukte vi en sykkelvest som er vindtett foran, men med lufting på ryggen. På kjølige dager en langermet og høyhalset sykkeltrøye i et nytt vidundermateriale med innvevde sølvtråder som hindrer svettelukt (det virket!). På dekaldeste dagene: fleecegenser, goretexjakke, neoprenhansker (som holder varmen selv om de blir våte), samt en buff (fleksibelt tøystykke som kan brukes som skjerf, ørevarmer, topplue eller hårbånd etter behov).
Vi hadde IKKE sykkelsko (sålen er så stiv at det er umulig å gå med dem), men klarte oss med et par gode remsandaler og et par tur/joggesko (i diskrete farger, ettersom de også måtte gjøre nytten som pensko)
Hva med sikkerhetsutstyr?
På trafikkerte veier brukte vi en refleksvest i gul netting (den typen som selges til joggere). For å bli sett hadde vi også klistret en god del ekstra refleks på syklene, og montert en flaggstang på den ene. Her hadde vi et norsk flagg, samt en orange trafikkvimpel.
Vi startet uten sykkelhjelm, som ingen av oss hadde brukt før. Men etter det første møtet med tungtrafikken (i Sverige) kjøpte vi oss hjelm og brukte den trofast resten av turen (det er faktisk en vanesak)
Hva med regnvær?
Etter det første skybruddet kjøpte vi oss regnponchoer (i Tyskland selger de slike som er spesielt beregnet for syklister). Ved å ta ponchoen utenpå jakke og bukse i goretex klarte vi å holde oss nogenlunde tørre, unntatt på bena. Vi hadde goretex tursko (som påstås å være vanntette), samt sykkelgamasjer utenpå, men ble likevel søkkvåte.
Ble dere fryktelig slitne?
En 5 mils etappe på flat mark er ikke veldig slitsomt. Så gjennom Danmark og Nord-Tyskland hadde vi ikke annet å klage over enn at man blir litt støl i rompa og i hendene/underarmene.
Videre sørover hadde vi valgt ruter som fulgte de store elvene, for å unngå for bratte stigninger. Så snart det blir kupert merker man nemlig vekten av bagasjen veldig godt, og det tar på knærne. Vi kjøpte støttebandasjer i napren som vi brukte mye av tiden. Vi unngikk etapper med en høydeforskjell på mer enn 4-500 meter. Når landskapet først er kupert må du regne med at du alt i alt kommer til å gjøre unna langt flere høydemetre enn det ser ut på kartet (med mindre du har et vandrerkart på 1:50.000 – først da er det mulig å se nøyaktig hvor mye opp og ned veien går). Vi merket godt at formen ble bedre etterhvert som vi syklet, og på slutten holdt vi betydelig høyere gjennomsnittsfart (slik at vi kunne tilbakelegge lengre dagsetapper) uten å bli noe mer slitne av den grunn.
Men Koster var den eneste som ble tynn…
Hvordan var været?
Vi dro fra Norge helt i slutten av juli, og nøt godt av den fine nordiske sommeren helt til midtveis i Tyskland. Kjølig ble det først da vi kom til Bayern (xx september). I Alpene hadde vi uflaks og fikk noen dager med snø (det er svært uvanlig så tidlig på året). Vi tok derfor toget gjennom Østerrike i stedet for å sykle. Så snart vi kom til Italia møtte vi solen igjen, og hadde alminnelig norsk sommervær resten av turen (dvs mange shortsdager, en del badedager, noen regnværsdager og noen overskyede midtimellom-dager der det var godt å ha en fleece-genser. Badetemperaturen lå på rundt 19 grader hele veien.
Hva med trafikken?
Vi syklet ikke mer enn et par hundre km alt i alt på tungt trafikkerte veier – stort sett på vei inn eller ut av større byer. Det er vanskelig å unngå tungtrafikken helt, men med god planlegging er det ikke nødvendig å tilbakelegge lengre etapper på hovedveiene. Det viktigste er å unnå fjelloverganger eller kyststrekninger der det ikke finnes alternative veier. Inn og ut av store byer er det ofte mulig å redde seg ved enten å sykle i kollektivfelt eller på fortau, eventuelt å ta et forstadstog inn til sentrum og ut igjen på den andre siden.
I Sverie, Danmark og Tyskland er det massevis av tursyklister, og forholdene er godt tilrettelagt med sykkelstier i byene og skiltede sykkelruter gjennom naturskjønne områder – ofte helt bilfritt, f.eks. langs gamle jernbanespor eller diker.
Også i Nord-Italia er det noen fine sykkelveier, men lenger sørover er det slutt på spesiell tilrettelegging, og for å slippe unna trafikken må man eksperimentere med småveier som ofte er idylliske, men som med jevne mellomrom viser seg å være blindveier.
Italienske bilister kjører fort og udisiplinert, men de er vant til å måtte ta hensyn til svermer av sykkelryttere (som oppfører seg som om de eier veien). De tuter ofte i det de passerer, men det er bare for å være hyggelig.
Tog/båt/bil/fly
Det er mulig å få med seg en fullastet tursykkel på de aller fleste offentlige kommunikasjonsmidler (unntak: langdistansetog, samt en del busser og trikker). I Tyskland og Italia går det tog over alt, og på de aller fleste lokaltog går det greit å ta med sykkelen (selv om det kan være slitsomt å løfte den opp de bratte stigtrinnene, og en del jernbanestasjoner har forferdelig mange trapper!).
Dette er en mulighet som er god å ha i reserve (hvis noe går i stykker, noen blir syke, eller været slår seg helt vrangt). Derfor anbefaler vi ikke tandem eller sykkeltralle (to vanlige sykler med oppakning er ofte max av hva det er plass til).
Der det ikke går tog er det alltid mulig å få tak i en maxitaxi (eller en varebil). Ferger er aldri noe problem (med mindre det er hydrofoil, som ofte ikke har plass til sykler).
For å få sykkelen med på fly må man ha bestilt plass til den på forhånd, og man må kunne demontere pedalene og snu styret, så den tar minst mulig plass. Noen flyselskaper tar sykkelen med gratis, hvis ikke den totale vekten av sykkel + bagasje overstiger det tillatte.
På tog og båt varierer prisen for å ta med sykkel fra gratis til full voksenbillett.
Opplevde dere noe ubehagelig eller farlig?
Et par trailere som presset oss temmelig langt ut mot grøfta. To italienske blottere. Noen sinte løsbikkjer. (Oversvømmelse, jordskjelv og vulkanutbrudd var vi i nærheten av, men uten å merke noe til dem)
Hva var de fineste etappene?
Sverige: Kysten fra Gøteborg til Helsingborg. Skjærgård, strender og bilfrie sykkelveier.
Danmark: østkysten av Falster: Danmarks fineste badestrender, og nesten ingen mennesker.
Tyskland: Tauber-dalen, fra Wertheim am Main til Rothenburg ob der Tauber (vinmarker og middelalderbyer)
Romantische Strasse – fra Augsburg til Fussen (barokk-kirker og seteridyll, med Alpene og eventyrslott i sikte)
Italia: Alto Adige: Fra Brennerpasset til Garda-sjøen (fantastisk alpepanorama) En stygg trafikketappe inn til Bolzano, ellers stort sett bilfrie sykkelveier langs elva Adige/Etsch
Toscana-kysten fra Viareggio via Pisa til Monte Agregentino og Ansedonia. Et par fæle trafikketapper rundt Livorno og Grosseto, men ellers bare idyll, og en fullkommen blanding av hav, kunst, vinmarker og middelalderbyer.
Kysten sør for Roma: Anzio til Terracina (pinjeskog og sandstrender)
Sicilia?
Hvor mye penger brukte dere?
Syklene med sykkelbager og øvrig spesialutstyr utgjør grovt regnet ca 10.000 kr pro pers. I planleggingsfasen kjøpte vi kart og guidebøker for ca 1500 kroner.
Underveis brukte vi 110.000 kroner på de første 3 månedene (etappen Oslo – Napoli). Det utgjør ca 1250 kr per døgn, som dekker overnatting, mat og drikke for to personer, samt alle andre små og store utgifter – unntatt mobiltelefonregningen.
De to siste månedene leide vi et lite hus på Sicilia, laget vår egen mat og levde langt billigere.
Flybilletten hjem var en Lufthansa bonusbillett, med poeng opptjent i SAS Eurobonus-program. Leiligheten i Oslo hadde vi leid ut til en pris som dekket de faste månedlige utgiftene.