Augsburg var bare et blekt minne fra kristendomstimene (noe med Martin Luther?). Det viste seg å være en passe stor by full av overraskelser.
Her ligger f.eks. verdens første sosialboliger – oppført i 1521. Blant fortidens beboere: Mozarts bestefar, som var en fattig murer. Huset hans står der ennå, og er fortsatt bebodd (det er jo ellers mest rikfolks hus som blir bevart over så lang tid). Husleien for de 3-roms leilighetene er den samme i dag som den gang: 10 kroner i året. Tildeling på sosiale kriterier (men du må være katolikk). Området ligger som en liten by i byen – og framstår i dag som en idyll a la Ullevål Hageby.
Bak stiftelsen Die Fuggerei sto (og står) Tysklands rikeste handelsdynasti. Fugger-familien spilte samme økonomiske rolle i tysk middelalder som Mediciene i Italia, men hadde altså forstand (eller gudsfrykt?) nok til å sette av deler av formuen til et fond for de fattige (inntekten fra fondet finansierer fortsatt boligene, som er nydelig renovert).
Synagogen er en annen overraskelse: et gedigent praktbygg fra 1913 i gjennomført Art Nouveau-stil. Ble ramponert inni under nazitiden, selvsagt, men fullstendig restaurert på 80-tallet. I mange av byene i dette området (som var hovedhandelsveien mellom det rike Italia og Nord-Europa) lå andelen jødiske innbyggere i Middelalderen på rundt 20 prosent. Selv i landsbyene er det nesten alltid en Judenstrasse, Judenhof, Judenberg e.l. (vanskelig å tenke seg at noe skulle hete Jødegata i Oslo, forresten. Er «jøde» et slags skjellsord på norsk?).
Alle disse eksemplene på hvor tett innvevd den jødiske minoriteten var i tysk dagligliv, gir stoff til ettertanke rundt problemstillingene rasisme og utstøtelsen av «de andre». Parallellen til tyrkerne i dagens Tyskland ligger snublende nær. De er over alt – i selv den minste by, men lever et liv langt på vei adskilt fra det tyske flertallet. Jobbene de gjør er forutbestemt: gatekjøkken, rengjøring (og en ny liten nisje: internett-cafeer). Gamle tradisjoner, språk og religion blir tilfluktssted i en tilværelse der man alltid til en viss grad blir betraktet som en fremmed.
Fra nyere tid har Augsburg et supert trikkesystem med snakkende holdeplasser. Høyttalere og elektroniske oppslagstavler forteller deg hele tiden hvor lenge det er til neste avgang (og det er aldri lenge!) Billetten koster 7 kroner. Hit bør Oslos lokalpolitikere reise på studietur!
Personlig hygiene: Anne besøkte Den Italienske Høyskolen for Finere Frisering, og ble riktig elegant, mens Helen nøyde seg med en stuss med vår uunnværlige Leatherman (All Purpose Tool).
Mat og drikke: Det merkes på menyene at vi nærmer oss Alpene. Det er østerriksk vin på kartet, og kubjeller i taket på bierstubene. Vi har jo skrytt mye av tysk mat, men Gammelbayersk pølsesalat kan vi ikke anbefale: en bolle med finkuttet servelat svømmende i eddik.
Landsberg am Lech, 19. september
Det ble bråstopp her, da det røyk en eike i Annes bakhjul (som får mye juling på grunn av vekten av bikkja. Hun sitter sjelden stille, men kaster sine 11 kilo fra side til side for å få med seg alt som skjer).
Ettersom uhellet skjedde samtidig med at vi passerte 2000 kilometer, fant vi tiden inne til å ta en full service på begge syklene (skifte bremseklosser, nye dekk på forhjulene, rense kjedet mm). Anne får nytt bakhjul med forsterkede eiker.
Alt dette ordner et av de utallige velutstyrte og serviceinnstilte sykkelverkstedene i løpet av en dag, mens vi går på sightseeing i nok en idyllisk middelalderby. Her er husene rosemalt utapå, og i kirkene har barokkmalere, gipsmakere og forgyllere gått amok.Helen, Anne og Koster