Man sykler hele dagen gjennom alminnelige, hyggelige landsbyer og velholdt jordbrukslandskap. Og så kommer man til Bergen, og neste landsby heter Belsen.
Minnestedet der selve leiren sto ligger i åpen furu- og bjørkeskog. Massegravene er dekket av røsslyng og silkestrå.
Her ligger de 15.000 som døde av undernæring og sykdom i de første ukene ETTER frigjøringen – den gang bildene av det de britiske soldatene fant her gikk verden rundt, og gjorde «Belsen-fange» til et internasjonalt ord for dødelig radmager.
Folk har lagt små steiner og noen fotografier på den lille minnestøtten med navnene til Anne Frank og lillesøsteren Margot, som døde her, trolig i november 1944, da det kontinuerlig sto flere centimeter med iskaldt vann i teltene der kvinnene sov på bakken. Noen titusener klarte seg faktisk. Blant dem Simone Veil (senere fransk utenriksminister).
En jevn strøm av besøkende rusler stille rundt på det store hedeområdet. Monumentet er fritt for kitsch, og innbyr til kontemplasjon (bare forstyrret av at Nato-styrker driver artilleriøvelser i det svære militære øvingsområdet like ved).
Ildsjeler fra lokalmiljøet gjør sitt beste for at stedet også skal være et levende studie- og dokumentasjonssenter mot rasisme og nynazisme. En ny minnestein ble føyd til den offisielle obelisken i 1999, for de ofrene som ingen snakket om i den første tiden etter krigen: roma og sinti (sigøynere), homoseksuelle, og ikke minst tyske politiske motstandere av nazistene.
Ettersom dette blir en nærmest heldekkende Tysklands-tur, hørte den opplevelsen også med.
Hameln 30.8
Nå har vi gjort unna rundt 30 prosent av Tyskland, og beveger oss ned mot den vindyrkende delen. Flatlandet tok slutt like sør for Hannover, og gamlebyene blir stadig mer pittoreske. Gjennom storbyområdet Hannover tok vi toget noen mil, for å slippe en kjedelig etappe gjennom by- og industriområde. Møtte en gjeng tyske syklister som var forbauset over at to damer kunne være så lenge borte fra barna sine… Betyr dette at vi er begynt å se 10 år yngre ut mon tro? Eller bare at tyske menn er litt fantasiløse?
Har til vår store begeistring oppdaget at tyskerne lager verdens beste biff tartar – kalt «rohe roulade». Den ser ut som en pervertert swissroll, og består av flatbanket rått kjøtt som er rullet sammen med rå løk og krydder inni. Standardporsjonen er på ca en halv kilo, og man trenger definitivt et glass av husets hostesaft (urtesnaps) for å fordøye den.
En annen gledelig overraskelse er den tyske hotellstandarden. Både i Sverige og Danmark sov vi på noen temmelig slufne steder, men her er det alltid lekkert hvitt sengetøy, brede senger med gode madrasser, dusjhoder som vender riktig vei etc etc.
Vi ante heller ikke at tyskerne var så glade i hunder. Setter vi oss for å ta en øl kommer kelneren nesten alltid med vann til hunden også. Mange steder blir det servert hundekjeks mm under bordet. Ett eneste sted fikk vi ikke rom pga hunden, men det var på et lite pensjonat der kona var allergisk, og mannen hennes beklaget på det aller dypeste.
Imorgen sykler vi oppover Weser (den renner fra sør mot nord), og innen neste reisebrev håper vi å ha opplevet en vinfest.
Helen, Anne og Koster