I medvind er svenskekysten fra Gøteborg og sørover en eneste lang nedoverbakke. I motvind blir det jo da omvendt, men vi var stort sett heldige.
En stor del av strekningen går på egne sykkelveier, som til og med er nyasfalterte! Ofte gamle jernbanespor. Ved Varberg skifter det definitivt fra svaberg til sandstrender, med stadig grunnere vann.
Denne kysten har hatt to storhetsepoker – sildefisket på slutten av 1800-tallet, og badegjest-epoken på begynnelsen av 1900-tallet.. De gamle kaldbadshusene står der ennå, og er faktisk i bruk. Gamle damer og menn tasser rundt i badekåpe med den våte badedrakten i hånden etter sitt daglige besøk.
Noen av de tradisjonelle badepensjonatene er også i drift fortsatt. Vi bodde på Hjorten i Båstad, der stamgjestene (eldgamle damer i heklede sommerdrakter) hadde faste plasser i spisesalen og skrev navnene sine på servietten. Det var lavmælt konversasjon, hvite kurvmøbler og stivet sengetøy – alt for 650 SEK per dobbeltrom – himmelsk frokost inkludert.
Med overgangen til Skåne kommer stråtekte tak og svære kornåkre (og noen støvspyende monstre av noen skurtreskere). Men også moderne arkitektoniske perler i form av spinndyre sommerhus på rekke og rad. Her hvor den danske innflytelsen er tydelig har moderne glass/betong/tre en sjanse til å hevde seg blant all «røda stugan»-idyllen.
Kommer gjerne tilbake både til Varberg (med seprate nakenbad for kvinner og menn fra klippene), Halmstad (med uteservering på alle hjørner og dansk stemining, samt egen hundebadestrand), og Båstad (med fiine gamle damer i hvit hatt og veloppdragne barn som spiller tennis).
Den EU-støttede utbyggingen av Øresundsregionen har gjort det superlett å komme over til Danmark (togene går direkte og er faktisk tilrettelagt for syklister)
Vi valgte likevel båt Helsingborg-Helsingør, for å få med oss den vakre strandveien (med Arne Jacobsen-villaene) inn til København.
I Helsingør er annethvert hus en spritsjappe, som lever av svenske dagsturister som sleper med seg EU-traller med øl over sundet. Om et par år økes visst den tollfrie kvoten ytterligere. Da må noen introdusere elektriske traller hvis folk skal få med seg alt.
Den mest iøynefallende forskjellen på de to landene er ellers at danskesiden har fylliker i gatene, samt mange flere forretninger (i tillegg til vertshusene). I Sverige er det stort sett bare ICA eller Konsum, og de har delt markedet mellom seg slik at det alltid er langt til neste butikk. I Danmark er det meste å få kjøpt på hvert gatehjørne, og det er prkaktisk når man reiser uten bilen, som alt ellers jo er lagt opp etter.
Når man er så definitivt syklist som vi er nå, framstår bilsamfunnet som temmelig vanvittig. Sykkelstien gikk parrallelt med E6 et stykke, og både farten, støynivået og lukten framsto som skremmende og uforståelig sammenlignet med vår måte å bevege oss på (dette var i godvær). Å påstå at det er koselig å sykle når det regner er bare tull. Men de to gangene vi har blitt overrasket av skikkelig regnvær har vi enten hoppet på nærmeste lokaltog (i Sverige), eller gått på kro og spist frokost mens vi ventet på at det skulle gå over (i Danmark).
Her i København har Catrine T skaffet oss losji på et høyst privat B&B (hos en dame som sper på husleiekassa med å ta imot overnattingsjester av og til). Det er veldig innfødt og hygelgi, og i går var vi på Grønnegårdsteateret (der Catrine gjennom sin teatersjefkollega hadde sikret oss billetter til sommerens suksessforestilling: Shakespeares «As You Like It» med Ingrid Dahl fra Mordkommisjonen – som i virkeligheten heter Charlotte Fich – som Rosalinde. Det var umåtelig gemyttelig, i en stor nydelig have, der folk hadde med seg picnickurver og vinflasker.
Sykkelinfo:
Vi har nå passert 550 kilometer (av en totaldistanse som er beregnet til ca 3500) og har gjort noen erfaringer:
Alt ekstrautstyret vi har lesset på er nyttig; gjelder dempere, brede bløte seter, støttehåndtak, ringeklokke, lykt – og selvsagt de uvurderlige Ortlieb-veskene (foran, bak og på styret) som holder innholdet tørt selv i styrtregn.
Av verktøy har vi hatt bruk for både Alien og Leatherman. I tillegg er plastic-strips uvurderlige til å feste ting som løsner og slarker. En rull bæsjeposer anbefales også som sykkelturutstyr, selv om man ikke har hund. De er utrolig hendige både som innpakning og til søppel.
Vi har skiftet slange to ganger (mye enklere enn å lappe). En gang var fordi ventilen brakk da vi prøvde å fylle luft på en bensinstasjon. Den andre gangen eksploderte slangen fordi guttene på Oslo Sportslager hadde lagt den i klem da de monterte det nye punkteringsfrie dekket. Nå går vi til sykkelbutikker & reperatører underveis for å få pumpet dekkene til riktig lufttrykk (som har mye å si for hvor lett sykkelen triller).
Ellers ingen uhell så langt. Eneste bekymring når det gjelder syklene er at de skal bli stjålet (de er forsikret, men hundekassa blir vanskelig å få erstattet)
Sykkelklærne er vi også veldig fornøyd med. Drar aldri på sykkeltur igjen uten sykkelbukse med padding i rompa! Sømløse truser og syntetiske trøyer er også tingen. Etter lang tids nøling har vi til og med kjøpt oss sykkelhjelmer. Kan vel fortsatt ikke tenke oss å bruke det på vei til jobben hjemme, men på denne turen har vi uansett en begrenset bevegelsesfrihet pga all oppakningen.
I fullt sykkelutstyr ellers ser det mindre teit ut også.
Hundeinfo:
Koster ser ut til å ha det brillefint. Har fått løpe ganske mye, og virker stadig keen på å oppleve noe nytt. I dag tok vi henne riktignok til veterinæren, pga et pussig utslett på snuta, og veterinæren beordret ringormkur (bad + antibiotika). Det er visstnok en temmelig vanlig og ufarlig ting, så vi er ikke veldig bekymret, og hun virker å være i tipp topp form.
Enkelte overnattingssteder tar ikke i mot hunder, men det har hittil ikke vært noe problem å finne alternativer. Når vi går ut for å spise om kvelden ligger hun og sover på rommet – helt utmattet av opplevelser.
Hun er lydigere enn hun pleier – dvs kommer raskere bår vi roper – åpenbart obs på at her gjelder det å henge med. Har også fått utviklet flokkinstinktet, og vil hekst ikke gå noe sted uten at vi begge er med,
Spenning:
Helen er to ganger blitt stukket av veps (andre gang hovnet begge øynene opp så de nesten ble gjenklistra), og en gang har vi sett en snok/orm.
Videre:
Neste etappe er ned over Lolland og Falster til Rødbyhavn og fergen til Tyskland. Regner med å bruke ca uke på den biten. Har kommet inn i en fin rytme der vi sykler tre dager og så hviler en dag. Det er deilig av og til å slippe å pakke sammen alle sakene, og vi får tid til å vaske klær, sjekke e-post osv (som er vanskelig å få gjort når vi beveger oss – da tar selve syklingen, og det å finne overnatting, mat osv all energi, og vi sovner slitne ved 10-11-tiden om kvelden)
Helen og Anne
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.