Galicia

Brannlukta river i nesa i det vi når Galicia. Spanias våteste region har hatt en tørr vår og sommer, og en rekordvarm oktober. Det betyr skogbranner.

Noen av landsbyene rundt Ribadeo, der vi har en hviledag, er evakuert. På Pepas Bed&Breakfast får vi råd om veien videre: Hold dere til hovedveien når dere nå skal innover i landet, og unngå de små skogsveiene.

Vi tar farvel med kysten ved den spektakulære Katedralstranda, der havet har gravd ut enorme gotiske portaler i klippene. Så bærer det oppover, langs bratte dalsider ikke ulikt fjorårsturen vår fra Telemark og over fjellet til Setesdal. Bare at åsene her er kledd i eukalyptus istedet for gran.

Og så begynner det å regne. Temperaturen faller fra et par og tredve til 15, og vi finner fram ullundertøyet. Vi har investert i grisedyrt regntøy, men gjennomvåte blir vi uansett.

Grisgrendte strøk i regn og tåke gir et nokså dystert inntrykk, her som andre steder. Heldigvis finnes det nesten alltid en bar, der man kan få kaffe og dagens dose heavy metal på full guffe. Spanjolene elsker bråkete musikk – til og med på supermarkedene, der vi er innom for våre daglige doser av iberico-skinke, bananer og glutenfritt brød.

I Frankrike er det et svare strev å få tak i noe som helst som er glutenfritt, men her har de det overalt. Og ikke bare brød, men øl! Ikke som norske Lite-varianter, som smaker ikkeno´ (og egentlig er et slankeprodukt), men ordentlig øl med 5,5% alkohol og tilsvarende smaksrikdom.

Vi nærmer oss Santiago de Compostela, der alle pilegrimsveiene møtes, og skal snart si farvel til vandrerne. Et par hundre tusen stempler inn for gjennomført Camino hvert år. De aller fleste er spanske, og amerikanere utgjør bare 3%, likevel er det amerikanske vandrere vi stort sett har kommet i snakk med. Imøtekommende, kontaktsøkende og lite sjenerte som de gjerne er. Og så engelskspråklige da.

Vi tar inn noen nye spanske gloser hver dag, men er ikke i nærheten av å forstå alt det folk vi møter gjerne vil fortelle oss. Og om en uke er vi i Portugal og må begynne nesten helt på nytt…