Til Bretagne

To gamle menn med hver sin chihuahua møtes til morgenkaffe på havnebaren. Det ser ut til å være deres faste bord. Hundene får halve croissanten. Ingen skam å ha liten hund (eller bestille øl til frokost) her.

På en liten formiddag passerer vi to store fiskemarkeder, der gubber og kjerringer vurderer kvaliteten og pruter priser med alvorlig mine. Krepsdyr i alle størrelser, fra bittesmå crevettes grises (grå minireker som pussig nok anses som en delikatesse) til hummer XL. Og alle de forskjellige fiskene vi bare kan drømme om, vi som bor i et land der begrepet fiskemarked er ensbetydende med en turistattraksjon i Bergen.

Innover i landet er det påfallende kontrast mellom de mange nyoppussede privathusene og de ofte sjabre fellesfasilitetene. En pizzaautomat var eneste lunsjtilbud mellom Bayeux og Vire.

Ikke lett for en utenforstående å se om de vakre gamle steinhusene med blomstrende hager er lokalbefolkning eller ferieboliger for folk fra Paris og London. Da vi syklet gjennom Toscana for 20 år siden var det allerede tydelig at hele landsbyer var blitt kjøpt opp av nordeuropeere som ville starte Bed&Breakfast eller kunstner-retreat – eller bare nyte «det gode liv». Her er det ikke like mange eiendomsmeglere – været er vel en viktig årsak; det regner MYE i Normandie. Hver dag, er vår erfaring. Og siden vi kom har temperaturen ikke vært over 20 grader. Som en ganske dårlig norsk sommer altså. Men krisevarmen i Sør-Europa kan jo være godt nytt for eiendomsmarkedet her i regionen.

I tillegg til Mont-Saint-Michel: Klosteret på tidevannsklippen som stikker rett opp av vannet som en perfekt sukkertopp med spir på, er det teppet i Bayeux som er regionens største historiske attraksjon. Det er ikke noe storslagent gobelin som vi hadde forestilt oss, men en halvmeterhøy og 70 meter lang tegneseriestripe fra ca år 1070!

Brodert med ulltråd på lin, med et mylder av detaljer, fortelles historien om kong Harald Goodwinsson, som etter å ha slått (dvs drept) Harald Hardråde i slaget ved Stamford Bridge i 1066, var såpass redusert kapasitetsmessige at han ikke hadde noe å stille opp med da fetter William kom seilende fra Normandie for å gjøre krav på den engelske tronen.

Nonnene som utførte det enorme broderiarbeidet i løpet av noen ganske få år, ga en temmelig propagandistisk framstilling av historien, og teppet ble brukt som normannisk «folkeopplysning», framvist for allmuen i 14 dager hvert år i katedralen i Bayeux. Resten av året lå teppet rullet sammen i en kiste, hvilket forklarer hvordan det har kunnet bevares praktisk talt uskadd i tusen år.

Det regner enda mer i Bretagne, flirer de i Normandie – de to regionene er rivaler om mye. Men selv om Bretagne ikke kan måle seg med Normandie når det gjelder historiske severdigheter, har området lyktes godt med å appellere til feriegjester. Østers er den store attraksjonen, og når lavvannet er timet perfekt til en lørdags ettermiddag er hele kystbefolkningen på beina for å sanke.

Langs veien treffer vi kolonner med flatbunnede båter på hjul, de små trukket av traktorer, mens de store kjører for egen maskin. Alle er på vei ut på langgrunna for å sanke flatøsters og hjerteskjell. Gamle og unge i høye gummistøvler, utstyrt med jernriver og spader, bøtter og spann og digre flettede kurver, samler seg på stranda for en støyt sider før de går i gang.

Mesteparten av østersen som spises i og eksporteres fra Bretagne er såkalte «creuses» (rock oysters på engelsk). Disse dyrkes på hesjer eller påler i tidevannsskillet og er enklere å høste.

Flatøsters og hjerteskjell bor på dypere vann og man må langt, langt ut for å hente.

På østersmarkedet i Cancale får du et fat med 12 nyåpnede østers, samt en halv sitron, for 8 euro. Og du kan selvsagt få et glass hvitvin til om du vil. Herligheten fortæres på kaikanten, og de tomme skallene kastes i en gedigen haug på stranda.

Cancale er Bretagne østershovedstad – en nydelig liten by med spektakulær beliggenhet i Mont-Saint-Michel-bukta, som har den største tidevannsforskjellen i hele Europa med over 16 meter på det meste. Her finnes et livlig grønnsakmarked, lekre restauranter, og trange gatene totalt forstoppet av biler. Hva tenker de på franskmennene når de insisterer på å kjøre overalt? Vi fryder oss over å bli vitne til en kjekkas i sportsbil som tok bånnpanna idet han flekket over en høy fortauskant i et forsøk på å parkere ulovlig.