Etappe 20-24: Østerrike på tvers
Østerrike er ikke så lett å like: Maten er full av brødsmuler. Kirketårnene er smale og spisse som i en Ku Klux Klan-film. Og kristendommen er påtrengende. Det kimer i klokker i ett sett, og utenfor hver eneste landsby er det satt opp skilt som forteller når det er messe (gjerne minst tre ulike tidspunkter).
Men gasthausene ligger også herlig tett, dekorert med overdådige blomsterkasser (er det påbudt? alle har…). Og såfremt det ikke er ruhetag (som kan være når som helst) serverer de guds gave til syklister i tunge halvlitersseidler: Ufiltrert eplesaft blandet med kullsyreholdig mineralvann – apfelspritz heter det her, apfelschorle i Tyskland (og i Tsjekkia fungerte det med å si apfelsoda)
Når vi har parkert for dagen byr de samme gasthausene på lokalversjonen av Aperol Spritz – med Grüner Veltliner (hvitvin) istedet for prosecco. Smaker utmerket, og er rørende billig (3,50 euro).
Bonden vi har fått rom hos den siste natten i Østerrike kunne ikke vært hyggeligere. Raskt framme med en drabelig snack til Billie. Og hundevennligheten går igjen overalt. I Bad Gastein bodde vi på et litt fint hipsterhotell, og der løp både husets egne og gjestenes hunder fritt rundt mellom beina på gjestene i spisesalen.
Men i parken utenfor hotellet fikk vi hakaslepp da vi oppdaget et digert minnesmerke pyntet med jernkors og teksten «Unsere kameraden: 1914-1918, 1939-1945»
De åpent fremmedfiendtige politiske plakatene virker også støtende på en lett venstrelent skandinav. For ikke å snakke om den radbrukne versjonen av kvinne- og arbeiderkampsangen «Bella Ciao» som en av de kommersielle radiostasjonene bød på til frokost her om dagen.
Men naturen! Smaragdgrønne alpedaler med blanke feite kuer – og store tunge arbeidshester på beite.
Finfine sykkelveier har de også: Dagen i dag startet med en 8 km lang nedoverbakke – 500 høydemeter med et snitt på 7 graders helling!
Og togene går i rute. Sykkelvennlige er de og.
Vi droppet den paddeflate sykkelveien langs Donau, som riktignok faktisk er blå, men ellers temmelig kjedelig. Ihvertfall rundt Linz, der den krysset vår vei. ÖBBs tog var en fryd å trille sykkelen ombord i og bragte oss raskt og smertefritt til Salzburg og starten på Alpeetappen. Dermed sparte vi inn et par dager, og kunne ta oss tid til en liten vandreferie som avveksling fra syklingen. Men nå er vi altså over toppen, og imorgen venter Italia.
Ja, Østerrike har både lyse og mørke sider, men så fint at Billie blir tatt vel imot. Takk for gode reisebrev, veldig hyggelig å kunne følge dere litt på ferden, og god tur videre!