Måned: juli 2018

Lufta i Berlin står stille på 32 grader. Å sitte i parken og drikke øl virker som den eneste fornuftige aktiviteten. 

På plenene i Görlitzer Park viskes klasseskillene ut for en stakket stund mellom de veletablerte tyrkiske storfamiliene, de hjemløse rumenske flaskesamlerne og hipsterne som er skitnere enn vi er vant til i Skandinavia. Billie bader med de store hundene.

Vi spiser gatemat: Ghanesiske kyllingvinger, brasilianske tapioca-pannekaker og koreansk bulgogi. Litt som å være i New York, bare at alt foregår så mye mer lavmælt.

Spätkauf 23-butikkene finnes på hvert gatehjørne. Vi trodde de stengte kl 23, men de er åpne 23 timer i døgnet (stengt kun mellom 04 og 05). De er stappfulle av kalde øl og vinflasker og har livlig omsetning, likevel er gatelivet rolig, nesten sedat.

Ingen snur seg etter de 60 år gamle pønkerne med neonfarget hanekam og boots fra 70-tallet (selv om de begynner å bli sjeldne nå). Han som sykler rundt med et stativ med 2 ara-papegøyer og 3 kakaduer vekker heller ikke særlig oppsikt. Men den menneskelige iskremmaskin vi møtte på det tyrkiske markedet ble selv berlinere stående og glane på. Sjekk videoen her.

Berliner Mauerweg

Veien ut av Berlin er en eneste lang historieleksjon: Bebels Plass, der Goebbels tente nazistenes første store bokbål (1933), den gjenoppbygde Riksdagen og Brandenburger Tor – symboler på det nye, samlede Tyskland, og like om hjørnet ligger monumentet over utryddelsen av Europas jøder, med fysiske dimensjoner som matcher monstrøsiteten.

Vi passerer det sovjetiske krigsmonumentet som feirer Den røde armés inntog i Berlin i 1945, fulgt av den anakronistiske prøyssiske «seierssøylen» med en romersk krigsgudinne på toppen.

Så tynnes trafikken ut, omgivelsene blir grønne og vi kommer til Wannsee, der Billie kan bade – og der konferansen ble holdt som vedtok «den endelige løsningen» på «jødeproblemet» (i 1942).

Dagen avsluttes i det gigantomane slottskomplekset i Potsdam, der keiser Wilhelm tok beslutningen om å kaste Tyskland ut i 1. verdenskrig – og dermed ga startsignal til all den etterfølgende faenskapen.

Og imorgen bærer det rett tilbake til Middelalderen: Neste stopp Lutherstadt Wittenberg (der han hengte tesene mot pavekjerka opp på kirkedøra, for dere som fulgte med i kristendomstimene).