Prologen

Etappe 0:  Frogner – Danskebåt-kaia

Da er vi igang: Langtur gjennom Europa fra nord til sør for tredje gang – denne gangen en mer østlig rute, som skal bringe oss via Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Italia til Hellas.

Noen som ikke sykler særlig mye selv smiler litt hånlig når de hører at turen denne gangen gjennomføres på el-sykkel. Som om det er en slags juks.

De har misforstått hvorfor vi gjør dette. Det er ikke for å imponere noen (annet enn kanskje oss selv, litt…). Å sykle gjennom Europa er ikke en sportsprestasjon, men en opplevelsesreise – gjennom natur og kultur, mennesker og dyr, språk og skikker.

Dessuten er det ikke nødvendigvis mindre anstrengende med el-sykkel – poenget er at du orker litt lengre. Det betyr litt større rekkevidde, litt flere valgmuligheter, fordi dagsetappene kan gjøres litt lengre.

(Forskning viser at aktivitetsinivået på el-sykkel ligger rundt 20% under aktivitetsnivået på tråsykkel. Det må vel bety at vi kan sykle 20% lenger med samme energiforbruk – altså øke den gjennomsnittlige dagsetappen fra 50 til litt 60 km)

Syklene vi kjøpte i vinter er Birk med Shimano-motor i kranken, som gir gunstig  lavt tyngdepunkt. De er imidlertid ikke utstyrt for langtur. Computeren sto midt foran på styret, der frontveskefestene skal være. Og skruehullene til vannflaska er idiotisk plassert nederst i ramma, hvilket totalt nuller ut fordelen ved lavt innsteg (som betyr mye når sykkelen er såpass tung)

Så vi har mekket og ordnet med improviserte deler for å få det som vi vil.

Helt nytt siden forrige tur (i 2008) er at vi har kunnet laste ned kart for hele ruta fra bikemap.net – et fabelaktig nettsted for alle som planlegger sykkelturer, korte eller lange. Kart på mobilen er selvsagt uovertruffent når det kommer til detaljer, men oversikten forsvinner lett. Så vi har utstyrt oss med gammeldagse papirkart også, og regner med å ha god bruk for begge deler.

Oppakningen er basert på samme grunnprinsipp som sist: Vi må kunne bære alt i én håndvending når vi forlater syklene (tyveri kan få store praktiske konsekvenser når man kun reiser med det aller nødvendigste). Pakkelista er nesten identisk med den vi brukte for 10 år siden, bortsett fra at vi denne gangen har med langt flere ladere og ledninger.

  Vi har tvilt oss fram til å bare ta med én batterilader (de er tunge og klumpete). Alt for å holde vekta nede. Men det betyr at vi kan bli tvunget til å ta  noen temmelig lange lunsjpauser i nærheten av en stikkontakt når vi kommer til de virkelig lange oppoverbakkene i Alpene.

Batteriet er el-syklenes akilleshel: De er blyltunge og tar lang tid å lade. (Vi gleder oss allerede til neste generasjon av denne teknologien, når batteriene kan lade seg selv i nedoverbakker). Våre skal kunne holde i opptil 70-80 km ved moderat utnyttelse, men oppakning og terreng påvirker selvsagt ytelsen, så vi er forberedt på at vi må lære oss å leve med en viss «rekkeviddeangst».