Måned: juli 2018

Etappe 8-9: Potsdam til Dresden

Sist vi skulle krysse Elbe (på vei til Palermo i 2002) ble vi stoppet av en hundreårsflom. Denne gangen var det skogbrann. Furuplantasjene vi trillet gjennom sørover fra Potsdam virket  bare svale og deilige, helt til sirene begynte å ule rundt oss. Da vi ble stoppet av brannvesenet så vi skogen med nye øyne: Skogbrann brer seg ekstra fort i plantede monokulturer, og vi følte oss omgitt ikke av trær men av gigantiske fyrstikker…

Så det ble et lite togstrekk igjen for å nå Lutherstadt Wittenberg, der vi møtte vårt første «Grüss Gott». Det betyr ikke at folk er så veldig religiøse her (selv om turistnæringen lever bra på Luther), bare at vi nå er kommet til det katolske  og vindrikkende Tyskland..
Det var Weinfest på torget, 3 euro i pant for et romslig vinglass du kunne fylle opp i bodene rundt hele plassen, og en entertainer som gjorde både Bonnie Tyler og Chrissie Hynde.

Så rullet Dresden Golden Riders inn: På selvbygde choppede tråsykler med blinkende lys og matchende outfits. Veldig homo, og like moro for unga.

• 

• 

Elbe Radweg
Syklingen langs Elbe Radweg har vært både og. I Sachsen er det mye brostein. Hver eneste lille fillelandsby har brolagte gater, og brolegningen begynner gjerne en god bit utenfor byen. Og vi har ikke demping på syklene.
Det østtyske kollektivjordbruket har etterlatt seg enorme åker-arealer som gir lite skygge. Temperaturen begynte på 32 grader og gikk etterhvert opp til 36 (det pleier de å kalle varmebølge i Hellas….).

Hver eneste lille by har en historie fra reformasjonen å fortelle: Om nonner og munker som rømte fra de pavetro klostrene for å slutte seg til den nye og tilsynelatende friere teologien. Katharina von Bora, som senere giftet seg med Martin Luther, var en av dem. Hun hadde lært å lese og skrive i klosteret, og bestyrte godset som en av Martins rike tilhengere stilte til disposisjon. Katharina ordnet alt det finansielle og praktiske (kvegdrift, ølbrygging osv), mens Martin leste og diskuterte teologi.

Poenget med tårn og spir, enten de hører til kirker eller fyrsteslott, blir uansett åpenbar i dette flate landskapet. De gir noe å styre mot – som en fyrlykt til sjøs – og dermed litt drahjelp i ensformigheten for den som beveger seg sakte (slik både rik og fattig gjorde den gangen disse bygningene ble reist).

Meissen:
Først rundt Meissen begynner landskapet å bølge seg, og dalsider med grønne vinranker gir hvile for øynene i solsteika.

Takket være elsyklene gikk vi heller ikke glipp av borgen i Meissen, som naturligvis ligger øverst på en topp. Alkymisten Johann Friedrich Böttger ble holdt internert fordi fyrst August den sterke håpet han skulle kunne lage gull. Istedet fant han oppskriften på porselen, som inntil da hadde vært en godt bevart kinesisk hemmelighet.

Produksjonen av Europas første porselen startet under streng bevoktning på borgen i Meissen i 1708, og det lages her fortsatt under verdens kanskje eldste varemerke: 2 klinger i kors. Russerne tok forresten med seg hele produksjonsriggen som krigsbytte i 1945, men alt ble liggende og ruste på et lager i Leningrad. Det var nemlig en helt spesiell lokal leire som ga Meissen-porselenet sin unike hvithet og hardhet.